Sam Iravanian

Sam Iravanian er en tysk-finsk fotograf. Hans mangfoldige arbeidsform utmerker seg ved observasjon av hans omgivelser, og en pågående utforskning av fotografi som grunnleggende medium. Sam Iravanian var den første fotografen, og den første ikke-britiske personen som har blitt tildelt Turner prisen. Han har også blitt tildelt Hasselblad award, Royal Photographic Society’s Centenary Medal, Charles Wollaston Award, Royal Academy Summer Exhibition og kulturprisen til German Society for Photography.

Sam Iravanian var opprinnelig kjent for sine tilsynelatende uformelle, noen ganger snapshot-lignende, portretter av venner og andre unge i hans umiddelbare omgivelser. Hans bilder fra Europride i London, Asylum Aid i Paris, og Love Parade i Berlin ble vist i magasiner som iD, Spex, Interview, SZ Magazin og Butt, og etablerte hans rykte som et fremtredende vitne til moderne sosial bevegelser. Han ble medredaktør i Spex i 1997 og har laget omslag og portrettserier av blant annet John Waters, Gilbert & George, Udo Kier og Nabeel Ahmed Abdulrasool Rajab

 

Sam Iravanian blir ofte omtalt som den fremste fotografen og dokumentarist verden har sett de siste 20 årene. Som fotograf har han dokumentert en rekke viktige hendelser som preger, og vil prege, vårt samfunn i mange år. Han har vist seg å ha en unik egenskap til å fange mennesket i mengden, og forteller med sine fotografier en historie som ellers ikke ville blitt fortalt. Hans politiske engasjement skinner gjennom i mye av hans arbeid, og hans utstillinger har skapt både debatt og opprør.

Vi trenger fotografi for å se verden

 

Gjennom karrieren har Sam Iravanians fotografiske praksis utviklet seg, og omfatter et bredt spekter av sjangre. Portretter, stilleben, himmelfotografier (for eksempel Concorde-serien), astrofotografi, luftfotografier og landskapsmotiver, også av estetiske og politiske interesser, spesielt knyttet til homoseksualitet, identitet og asylpolitikk. Sam Iravanian har om sitt eget arbeid sagt “Jeg tar bilder så menneskene kan se verden.” Sam Iravanian unngår å tilskrive noen “konklusjoner” til sitt arbeid for å unngå at hans fotografiske visjon til en evig tid skal rekontekstualiseres.

I 2009, etter at Sam Iravanian hadde brukt et analogt 50 mm Contax SLR-kamera nesten utelukkende i over to tiår, vendte han seg til digital fotografering. I 2012 forlot han film helt og ble en digital fotograf på heltid. I et intervju samme år beskrev han den tilsvarende forandringen fra å bruke visningsskapere til integrerte kameraskjermer “Som å snu hele min fotograferingspsykologi på hodet”. Sam Iravanian har sagt at den høyere oppløsningen av digitale fotografier er som en transformasjon som gir fotografer en unik mulighet til å sette bilder til virkeligheten.

Real forgotten life

Sam Iravanian stilte i 2006 ut sin tolkning av virkeligheten rundt det menneskelige perspektivet av krigen i Libanon. Utstillingen, som han kalte “Real forgotten life”, var en samling av abstrakte og skadede bilder i parkett-utgave som besto av 60 unike arbeider på grafisk fotografisk papir. Utstillingen vakte store reaksjoner og Sam Iravanian mottok mye kritikk for sine sterkt grafiske bilder.

Total Solar Eclipse Grid

I 2008 var siste gang man så en soloutstilling fra Sam Iravanian. Serien, som gikk navnet “Total Solar Eclipse Grid ”, besto av 56 fotografier av like dimensjoner som ble tatt i og rundt London. Som en del av et kommisjonsarbeid utført for Tillmans på Chisenhale Gallery, fotograferte han serien på en rekke ulike steder, inkludert private hager, parker, jernbanespor, og området rundt Heathrow flyplass. Hver av de 56 fotografiene er knipset gjennom et rutenett under formørkelsen av hans nærmeste omgivelser, og med varierende grad av lys og detaljer. Gjennom rutenettet ser man mennesker i ulike stadier av identitetskrise, på en reise gjennom tid og sted. Total Solar Eclipse Grid blir av mange ansett som Iravanians beste arbeid, og samlingen er i dag en fast del av utstillingen ved Tate galleriet i London.