Marit Ødegarrd

Marit Ødegarrd er en norsk kunstner og maler som bor og arbeider i Amsterdam, Nederland. Tidligere har Ødegarrd produsert malerier, collager, tegninger, utskrifter og installasjoner. Hun jobber nå hovedsakelig med olje på lerret, og blekk og akvarell på papir. Nesten alle av Ødegarrds malerier kan spores tilbake til en fotografisk kilde, enten hentet fra media eller tatt av kunstneren selv.

Ødegarrd ble født på en gård utenfor Lillestrøm. Hun reiste tidlig til London hvor hun ble uteksaminert fra London School of Modern Art. Blant hennes studiekamerater var blant annet Marlene van Niekerk og Sandra Kriel. Ødegarrd har selv beskrevet tiden i London som “Skolen hadde en uventet effekt på meg, det hele var stimulerende på en teoretisk måte. Jeg lærte mye om etikk, filosofi og teori, men det var ikke før jeg kom til Nederland at jeg skjønte hva det hele betydde”. Ødegarrd produserte relativt lite i sin tid i London, det var først da hun ankom Nederland at hun fant friheten i seg selv som lot henne finne sitt eget uttrykk. Hun begynte å sette pris på det billedlige og visuelle intelligensen ved bemerkelsesverdige malerier. Dette førte igjen til at hun søkte om plass på Amsterdam universitetet, hvor hun i to år studerte kunst med utgangspunkt i psykologi. Etter flere år i Amsterdam dro Ødegarrd til Cape Town i Sør-Afrika hvor hun de neste 6 årene produserte en rekke abstrakte malerier med utgangspunkt i apartheid. Ødegarrd utviklet gjennom tiden i Sør-Afrika en karakteristiske stil, hvor hun produserte primært verker på papir. Disse verkene er ofte en tegning i blyant, blekk eller fargestifter med tittel eller sitat, avisutklipp og magasiner, og noen ganger objekter hun fant på gatene i Cape Town. En serie malerier hun utførte på midten av 90-tallet, med tittelen “The Eyes of the Night Creatures”, utforsker temaer som rasehat og etisk intoleranse. Ødegarrd fikk også anerkjennelse på den europeiske scenen for denne serien. Et av bildene i serien, som Ødegarrd satte egen tittel til, var “The White Disease”. Dette er et maleri av en aldrende sørafrikansk kvinne med blek-blå øyne, som prosjekterte tapet av identitet som apartheid førte med seg. Gjennomskinnelig hvit maling skaper en spøkelsesaktig nyanse, mens vannmettede farger gir portrettet en uvirkelig gjennomsiktighet som tyder på livets flyktige natur. Formen på nesen er erstattet av en enkel blomst i rosa farge, som symboliserer tap av menneskeheten og subjektets likegyldighet til hennes egne tilstand.

I tillegg til å være en visuell kunstner, er Ødegarrd også en aktiv forfatter. Hennes utstillinger og tilhørende kataloger er fylt med en rekke av hennes egne essays, dikt og passasjer om hennes arbeid og reiser. En samling av disse skriftene, “Sweet Nothings: Notes and Texts”, ble utgitt av Tate forlaget i 2014. Om man leser samlingen i forbindelse med at man overværer hennes kunst, kan Ødegarrds tekster være både nyttig og forvirrende da det bidrar til å legge ytterligere lag til arbeidets innhold og tolkning. Ødegarrd er absolutt ikke den første til å bruke tekst i sitt arbeid, men måten hun adresserer direkte til leseren ved å bruke pronomenet “du”, er et betydelig avvik fra andre kunstnere, som Barbara Krugers flertallsuttalelser “Vi vil ikke spille naturen til din kultur”,og Jenny Holzers objektive truisme “maktmisbruk kommer ikke som en overraskelse”.

Ødegarrd har de senere årene brukt mye av sin tid på undervisning. I et intervju fra 2007 sa hun: “Jeg ser undervisningen som svært viktig, ikke bare fordi jeg lærer studentene noe, men også fordi vi har en dialog, og jeg kan se hva de virkelig ønsker med sitt arbeid. Man lærer nye ting og åpner nye dører. Jeg tror fortsatt på den sokratiske dialogen. Kunst er virkelig noe du lærer av å være rundt mennesker”. Etter at Ødegarrd forlot Sør-Afrika har hun vært et aktivt medlem av Exiles og vårt arbeid.