Hjørdis Kurås

Hjørdis Kurås er en norsk kunstner fra Oslo. Hun er utdannet innen teater og billedkunst. Kurås har stilt ut sine verk på en rekke nasjonale og internasjonale utstillinger, og jobber i tillegg til eget kunstnerisk virke som freelance produsent og kurator. Kurås har alltid hatt et brennende engasjement for å undervise i kunst og har på eget initiativ utviklet egne IKT kurs for mindreårige asylsøkere. For dette arbeidet har hun mottatt støtte fra Atelier Nord, Norsk kulturråd og UDI. Kurås har tidligere sittet som styremedlem i UKS og Oslo Kunstforening, og er en av drivkreftene bak de uavhengige kunstnerdrevne galleriene Galleri Barbara Hansen og 33 basement.

Creating public Communities

Creating Public Communities er et ressurssenter som forsøker å gjøre asylsøknadsprosessen i Norge lettere for de som desperat trenger det. Prosessen med å søke asyl i Norge er ofte lang og komplisert. Det handler om langt mer enn bare sikkerhet og trygghet. Prosessen involverer to land, og det er også et politisk aspekt til prosessen, internasjonale lover, og ulike Konvensjoner.

For mange unge asylsøkere føles det som skjebnen til deres søknad er ute av deres kontroll. Vi vet derimot at med litt hjelp og utdanning kan vi hjelpe mange. Vår ressurs består ikke bare av viktig informasjon om hvordan prosessen med å søke asyl i Norge fungerer, men også erfaringer fra tidligere asylsøkere og flyktninger. Vi er ikke en løsning på alle problemer, men et støttesenter for dem som trenger det som mest. I tillegg har senteret ukentlige kurs i kunst hvor de yngste kan få hjelp til å uttrykke seg med et universalt språk. Ved å feste sine følelser, frustrasjoner og tanker på papir, får de muligheten til å tømme seg uten å måtte snakke om hendelser og følelser som kan være både tøffe, og ikke minst traumatiske.

Bakgrunn

Kurås ble fra tidlig alder undervist etter Bauhaus-prinsippene av sin far Randulf, som jobbet som byggeleder, treskjærer og skulptør. I 1956 hadde Randulf sin første separatutstilling i Paus Knudsens Galleri i Bergen. På dette tidspunktet studerte han fremdeles ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, men han ble etter en konkurranse tildelt et større offentlig oppdrag ved Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo. Fra 1959 til 1962 studerte han ved Statens Kunstakademi, blant annet sammen med malerne Aage Storstein og Alexander Schultz, begge sterkt preget av 1920-årenes kombinasjon av abstraksjon og figurasjon. Randulf studerte senere ved Dramatiska institutet i Stockholm. Kurås har alltid vært opptatt av å ta vare på den inspirasjon og glede for kunst som hun arvet fra sin far. I perioder hvor hun har tvilt på eget arbeid, og ikke har hatt en klar retning for hva hun vil oppnå med et verk, er det alltid i hennes fars gamle skulpturer hun finner veien videre. I en rekke av Kurås sine verk kan man se klare likhetstrekk til hennes fars arbeid.

Karriere

Kurås kom for alvor inn på den norske kunstscenen i perioden 1985 til 1990 da hun avduket en rekke kontroversielle verk hun hadde skapt med computer-malerier trykt på lerret, digitale foto malerier, og grafikk. Alle verkene bar preg av en meget kritisk holdning til hvordan samfunnet og staten ser og behandler unge asylsøkere. Mange mener at Kurås også viste frem sine egne arr fra en barndom som i perioder var alt annet en stabil. Da hun stilte ut sine første verker i serien som hadde fått tittlen “Life in an invisible box” ble hun hyllet av mange innen kunstnermiljøet. Selv om utstillingen aldri ble noen suksess i Norge, ble den vist fram i både Paris og Hamburg til strålende kritikk. I tillegg til sitt fenomenale arbeid ved Creating Public Communities og galleriene Galleri Barbara Hansen og 33 basement, er Kurås en av de viktigste drivkreftene bak Exiles.