Andre Lange

Andrea Lange er en norsk billedkunstner som er utdannet ved Vestlandets Kunstakademi i Bergen, og Accademia di Belle Arti i Perugia. Lange er kjent for sitt brennende engasjement for å belyse problemene asylsøkere og innvandrere til Norge opplever. Helt siden hun var ferdig utdannet har hun jobbet iherdig for å belyse de problemer og utfordringer samfunnet står overfor. Hun har aldri vært redd for å kritisere dagens system, og setter med sin kunst søkelyset på problemer mange nok helst bare vil feie under teppet.

Palestinerleir på Atelier Populaire Oslo

Lange kom for alvor i søkelyset da hun i 2012 organiserte en offentlig workshop ved Atelier Populaire Oslo. Workshopen vokste ut av behovet for å huse 20 palestinske flyktninger som hadde bodd seks måneder i telt utenfor Kulturkirken Jakob. Da de ble tvunget til å flytte, bestemte Lange seg for å ta affære. I løpet av de 20 første dagene bidro mer enn 80 artister, forfattere, udokumenterte flyktninger, spesialister og aktivister. 22 forelesninger og arrangementer ble holdt, og i tillegg var det daglige åpne møter. Workshopen var den første av sitt slag i Norge og brukte kunst for å sette fokus på utfordringene vi har med norsk innvandrings- og flyktningepolitikk. Workshopen ble inspirert av Atelier Populaire des Beaux-Arts, det okkuperte kunstakademiet i Paris i mai-juni 1968.

Atelier Populaire des Beaux-Arts

I 1968 oppsto det i Paris en rekke demonstrasjoner, og mange tusen mennesker gikk til streik for å vise sin frustrasjon over fattigdom, arbeidsledighet, og den kontroversielle regjeringen til Charles de Gaulle. Dette var en massebevegelse for feiende sosial endring. I mai måned tok arbeidere og studenter til gatene i en til da usett bølge av streik og demonstrasjoner. Innen 18 mai var 10 millioner arbeidere i streik og en rekke fabrikker og universiteter okkupert. I disse dagene med uro ble Atelier Populaire des Beaux-Arts Workshop dannet. Fakultetet og studenthuset i Paris’ hovedskole, Ecole des Beaux Arts, var i streik, og en del av elevene møttes spontant i printavdelingen for å uttrykke sin misnøye med kunst.

I likhet med studentene og arbeiderne som markerte sin misnøye i Paris i 68, ville Lange, uten å gå til like ekstreme lengder, bruke den vakreste uttrykksformen vi har til å sette søkelyset på alt som er galt med norsk politikk. Asylsøkere fra hele verden, men hovedsakelig fra Palestina, deltok på protesten som varte i over 18 måneder, noe som forøvrig gjorde den til den lengste fredelige politiske demonstrasjonen av sitt slag i Norge. Workshopen ble organisert med sikte på å øke bevisstheten om den nåværende asylpolitikken, og arbeidet for å presentere bedre alternativer. Kunstneriske og politiske tiltak ble diskutert, og strategier for praktisk endring utforsket. Prosjektet ble gjort i dialog med medlemmene av Palestinerleiren i Oslo, andre flyktninger og “papirløse”, i anerkjennelse av den grunnleggende betydningen av deres hardt vunnet kompetanse på området. Målet var å styrke båndene mellom palestinerne, innvandrere og de papirløse slik at de samlet kunne utgjøre en styrke man ikke kunne overse.

Det sterkeste uttrykket som ble produsert i løpet av workshopen var “Beit Aza”, en liveforestilling som strakk seg over tre dager på Kunstnernes Hus, i september 2013. Beit Aza ga de besøkende et ærlig og brutalt innblikk i en asylsøkers reise og dagligliv vel framme i Norge. Med seg under store deler av workshopen hadde Lange med seg andre politisk aktive kunstnere som Lars Sandås, Mona Bentzen, Marit Ødegaard, Pierre Lionel Matte. 

Dear. Ethos. Pathos. Logos. Collapse

To år etter at workshopen på Atelier Populaire var over, presenterte Lange sitt arbeid hun hadde gitt tittelen “Dear. Ethos. Pathos. Logos. Collapse”. Dette var en videomontasje som ga oss et portrettet av kunstneren selv, og hennes maktesløshet i møte med det hun omtaler som det “iskalde asylregimet”.