Velkommen til Exiles.no

EXILES er en gruppe med internasjonale kunstnere som med base i Norge jobber med å sette søkelyset på norsk og internasjonal flyktning- og asylpolitikk. Både det norske folk og regjering liker å se på Norge som et åpent land hvor alle blir godt tatt imot. Vi har plass til mange og vi skal alltid gjøre vårt for å hjelpe våre medmennesker som befinner seg i vanskelige situasjoner. Sannheten er dog ikke så sort hvit som vi liker å tro. De senere årene har verden vært vitne til en lang rekke kriger, og millioner av mennesker har måtte rømme sine hjem i håp om å berge livet til seg og sine. Dette er kriser ingen kunne forestilt seg, så man skal alltid trå varsomt når man kritisere dem som prøver å hjelpe. Ingen betviler hvor krevende det er for Norge, som del av et større internasjonalt samfunn, å skulle stille opp med enorme ressurser og kunnskap for å hjelpe mennesker som befinner seg i en ekstrem situasjon av krig og fordømmelse. Problemet er at samtidig som situasjonen for millioner av mennesker har gått fra vanskelig til ubeskrivelig, har vi som stat og samfunn utviklet en stadig mer inhuman flyktning- og asylpolitikk.

Innvandringsfiendlig retorikk har de senere årene fått et godt fotfeste i hele Europa. I et forsøk på å stenge våre grenser fra mennesker i den ytterste nød, har Norge og Europa blitt humanitære katastrofeområder. Redselen for at vi skal måtte gi fra oss litt av våre goder, som vi har i mangfoldighet, har gjort oss til kalde, lukkede mennesker. Selv i Norge, som så langt har vært skånet av den økonomiske krisen verden har stått overfor, har vi lukket dørene og skjuler oss bak at vi er et lite land som ikke har ressurser til å gjøre mer. Hvor fort man glemmer den skade som ikke rammer en selv.

Det norske folk har selv opplevd krig og ødeleggelser, og hadde det ikke vært for andre land som stilte opp, ga oss fritt leie, mat og hjelp til å bygge opp igjen et land som lå i ruiner, hvor hadde Norge da vært i dag? Er det virkelig noen som tror at lille Norge ville vokst opp til å bli en betydelig figur innen internasjonal politikk og utvikling om vi ikke hadde mottatt hjelp når vi trengte det som mest? Norge kan takke andre land og deres innbyggere for at vi er den nasjonen vi i dag er. Når vi vet hvilken historie Norge har, og hva våre forfedre måtte gjennomgå for at vi skal kunne nyte av alle livets goder, hvordan kan vi da, med et snev av samvittighet, snu ryggen til mennesker som dør under de mest kummerlige forhold, mens vi sitter trygt i våre store hus, hytter og båter omgitt av overflod og alle våre elskede? Når ble Norge og nordmenn så ufølsomme og trangsynte?

I boken “Svartebok over norsk asylpolitikk” skriver forfatter og leder av Antirasistisk Senter “Asylsøkere i Norge kan ikke lenger forvente en behandling i tråd med FNs standarder. Mennesker tvangsreturneres til tortur, og asylbarn utsettes for systematisk statlig diskriminering”.

Dette er ikke det Norge vi vokste opp i. Vårt Norge er et åpent, varmt samfunn som har kjent på kroppen hva det betyr å gå gjennom krig og forfølgelse.

Alle kunstnerne som jobber med Exiles deler bekymringen over et stadig kaldere og mer lukket Norge som praktiserer en inhuman flyktning- og asylpolitikk. Den offentlige debatten preges av en retorikk som mistenkeliggjør asylsøkere, og de politiske partiene virker til å kjempe om hvem av dem som har ”den strengeste” asylpolitikken. Prinsipielle hensyn settes konsekvent foran hensynet til det enkelte mennesket som trenger vår hjelp, og asylsøkernes bakgrunn og historie blir gjemt bort. Exiles ønsker å stimulere til diskusjon om norsk asylpolitikk, hvor man faktisk snakker om historien, og hvilken situasjon disse fortapte menneskene befinner seg i.